Lofoten birding

Lofoten birding

2019

Fôring av småfugler – kanskje starten på en ny hobby

Som jeg skrev om i en tidligere artikkel, syntes jeg det var artig og spennende – når fuglebrettet fikk besøk av sultne småfugler.

. Jeg kunne sitte times vis å bare studere fuglene, der de spiste og til tider små sloss om maten. Det hendte til og med at ett og annet ekorn tok seg til rette, og da var det ikke en fugl å se på lang avstand. Det å sitte slik og bare observere og studere fuglene, kan for mange bety starten på en ny hobby. Fuglekikkere har jeg vært innom tidligere, og dette er nok en spennende hobby som gir mange flotte opplevelser. Kikkert og kamera med kraftige zoom, er vel det som oftest kjennetegner en fuglekikker. Jeg tror nok en solid mengde tålmodighet, også kommer godt med. Men belønningen er når fuglene dukker opp, og ikke minst om det er arter som er sjeldne her til lands. Men gjestene på fuglebrettet, er normalt av de tallrike artene våre. Men i ny og ned kan det dukke opp arter, som normalt ikke er vanlig gjester på jakt etter maten vi har lagt ut.

Grønnfinken

Dette er også en svært vanlig fugleart i Norge, og de liker seg aller best i flokk. Når man kommer nær Grønnfinken, kan man tydelig se de grønne nyansene den har i fjærdrakten. På avstand ser den egentlig bare grå ut, og den kan for et utrent øye – faktisk forveksles med Gråspurven.På undersiden av kroppen har Grønnfinken en gulgrønn farge, mens ryggen er ensfarget grønn. Den letteste måten å gjenkjenne Grønnfinken på, er ved hjelp av den sorte stjerten som har en gul side. Den er også gul ytterst på vingene, så den har faktisk en flott fjærdrakt når man får den på nært hold.Livretten til Grønnfinken er uten tvil solsikkefrø, som den lett åpner med sitt kraftige nebb.

Grønnfinken

Dompapen

Jeg har tidligere skrevet en del om denne flotte fuglen, som lettest kjennes igjen – med sin flotte rødfarge på undersiden av kroppen. Det finnes ingen fugleart som likner på Dompapen sin fjærdrakt, så her er det ikke mulig å forveksle med andre fuglearter.Men når det kommer til Dompap hunnen, ser du ikke den samme klare rødfargen som hos hannen. Hunnen har en gråbrun farge på undersiden, og man kan på sett og vis si at fjærdrakten ikke er så prangende som hos hannene. Det hender ganske så ofte at Dompapen avlegger fuglebrettet et besøk, og da gjerne sammen med sin bedre halvdel. Det er ikke ofte de sees alene, og de er sammen med samme partner år etter år. Dette er slett ikke vanlig, når det gjelder småfugler – men Dompapen er altså et unntak fra regelen i så måte.

Neste gang skal vi innom fugler, som er en del større enn de vi nå har sett på. Den ene av dem er en riktig skøyer og en luring, jeg tror nok de fleste allerede har gjettet riktig – at det er Skjæra vi skal bli bedre kjent med.