Lofoten birding

Lofoten birding

2019

Grågås

Jeg har tidligere skrevet en del om fugler, både de små som besøker fuglebrettet i hagen – opp til de større som man kanskje mest ser ved vann, fjorder og på havet. Det at vi har et rikt fuglemangfold i Norge, er det nok ikke noen tvil om. En del av de overvintrer, mens en del er det som kalles for trekkfugler – altså at de trekker til varmere strøk vinterstid. Grågås er en slik fugl, den liker seg best i varmere strøk, når vinteren med snø og kulde gjør sitt inntog.  Hva forskjellen på trekkfugler og stasjonære fugler er utover dette, tenkte jeg å se litt nærmere på senere. Men la oss nå ha fokus på den store og flotte Grågåsa, som finnes over det meste av landet vårt – fra sør til nord.

Kystbunden overflatebeitende sjøfugl

I sin sedvanlige stil, synes jeg det er greit å starte med det teknisk navnet på fuglen vi snakker om – Anser Anser. Den tilhører gruppe messig Gjessene, og er det man kaller for en kortdistansetrekkfugl. Lengden på en fullvoksen Grågås, er 75-90 centimeter, og med et vingespenn på opp mot 2 meter. Vekt messig ligger de fra drøyt 2 kilo til godt over 5 kilo, og nebbet er oransje. Hvilken farge fjærdrakten har, er vel ikke nødvendig å nevne – med tanke på fuglens navn mener jeg.

Østlig og vestlig underart

Tidligere var det faktisk fem underarter av Grågås, da men tidligere også sorterte den skotske, islandske og norske Grågåsa inn i underarter. Dette er det nå slutt på, og det skilles altså nå kun på den østlige og vestlige underarten. De er ganske så like, men den østlige har en del lysere fjærdrakt enn den vestlige. Man kan også se forskjell på nebbet, ved at den østlige har rosa nebb.

 

Hekkeplasser og trekkruter

Det er ikke uvanlig at Grågåsa trekker til Svalbard, for å finne seg hekkeplasser. På veien over havet, kan det skje at den blander seg med grupper av Kortnebbgås. Dette gjør den først og fremst for å spare på kreftene, og det er ikke uvanlig å se store grupper med gjess i formasjon på himmelen. Men hekkeplasser er over store deler av Nord-Europa, men også på Island og Sentral-Europa finner man hekkende Grågås. Vi snakker da om den vestlige underarten av fuglen. Når den skal trekke sørover, så strekker overvintringsstedene seg fra Skottland i nord, til Nord-Afrika i sør. Østover har den som regel en grense, omtrent ved Iran. Østlig Grågås har naturlig nok andre områder, både for hekking og overvintring. De mest vanlige hekkeområdene, er Russland, Tyrkia og Romania, ja til og med helt øst til Kina. Overvintringen skjer som regel i Kina og Lilleasia.

Hekkeplasser og trekkruter

Hekker langs hele kysten

Helt fra Oslofjorden i sør til Porsangerfjorden i nord, finner man hekkende Grågås. De liker seg aller best på holmer og øyer, som er dekket med gress og lyng. Siden 1960-tallet har det blitt satt ut en del Grågås i Oslofjorden, dette har nok bidratt til at den nå er å finne også på deler av Østlandet.