Lofoten birding

Lofoten birding

2019

Ringmerking av fugler

Ringmerking av fugler er noe som skjer verden rundt, og dette er en viktig del av forskningen omkring fuglene i vår fauna.

Norge ligger høyt på antall merkinger, og dette er noe vi har drevet med i mer enn 100 år. Det er jo en grunn til at vi vet såpass mye om fugleartene våre, og her er altså ringmerking en viktig del. Det er faktisk mulighet for å bli med på ringmerking, men om man skal drive med det alene så kreves det kursing. Fuglens helse og velferd er alltid det viktigste, og skader forekommer heldigvis svært sjeldent. Nå skal vi bli litt bedre kjent med denne ordningen, som altså betyr så mye for forskning og kunnskap om fugl.

Cirka 250.000 fugler i året

Dette tallet er bare fra vår egen ringmerking i Norge, noe som i seg selv er et veldig høyt tall. Men om vi ser på de siste 100 årene, så har over 7 millioner fugler blitt merket.

Merking av fugleunger i fuglekasser

Dette er en ganske ofte brukt metode, for å merke ungene før de forlater redet. Det er ofte viktig å kartlegge hva som skjer med dem, i tiden etter de tar turen ut av redet. Kommer de tilbake til samme området senere? Kanskje noen av dem bruker samme fuglekasse senere? Hvor blir det eventuelt av dem, om de ikke kommer tilbake? Hvor mange er det som eventuelt ikke overlever?Dette er bare noen av spørsmålene, som ringmerking kan gi svar på. Det at ringmerking er en metallring som festes til fuglens ben, er vel noe de fleste vet. Men her kommer litt mer detaljer, som kanskje ikke alle vet.

Unikt nummer

Metallringen har et unikt nummer, som festes rundt tarsen på fuglen. Tarsen på en fugl, er det samme som leggen på oss mennesker.

Det er også forskjellige størrelser og vekter på ringene, dette fordi at hver enkelt fugl ikke skal oppleve merkingen som noe negativt eller hemmende. Men uansett størrelse på fuglearten, så er ringen så liten som overhodet mulig – og det samme gjelder vekten på metallet.

Føres inn i et sentralt register

Føres inn i et sentralt register

Alle fugler som ringmerkes i Norge, blir ført inn i et sentralt register. Det er ikke bare Norge som bruker dette registeret, men svært mange andre land også. Opplysninger som legges inn, er sted og dato for merkingen. Alder på fuglen legges også inn, i alle fall når det gjelder fugleunger.

Blåstruper fra Norge

Et konkret eksempel på hva ringmerking kan gi oss av opplysninger, var når noen forskere nylig fant ut at Blåstruper som var blitt ringmerket i Norge – hadde vinteropphold i Pakistan og India.Ved NTNU i Trondheim ringmerkes kjøttmeiser, og de fleste av disse beveger seg sjeldent mer enn noen titalls kilometer fra stedet de er blitt merket. Men noen av de ringmerkede fuglene, har faktisk forflyttet seg godt over 1000 kilometer. Dette vet man, fordi man har vært flinke med merking og oppfølging i ettertid.

Det finnes også steder på nettet, hvor man kan legge inn opplysninger om man finner en død eller skadet ringmerket fugl. Det er ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum, som administrerer registeret over ringmerkede fugler i Norge.