Lofoten birding

Lofoten birding

2019

Stokkand

Når man går langs elvebredden eller i strandlinjen, er det ikke noe som er mer vakkert enn en andefamilie som kommer svømmende. De er naturlig nok langt mer skye, når de har unger – slik er det jo med alle dyr. Men bare sitte slik å observere livet på vannet, kan både være medisin og terapi på en og samme tid. Det er spesielt tidlig på morgenen, at man virkelig kan komme nært inn på både fugler – men også andre dyr. Dette er den tiden på døgnet de er mest på jakt etter mat, og beveger seg derfor mer enn senere på dagen. Om tilgangen på mat er større på morgenen, vet jeg ikke noe om – men det kan jo tenkes

Anas Platyrhynchos

Dette er det tekniske navnet på Stokkand, og tradisjonen tro tar jeg med dette når jeg skal skrive om fuglearter. Som jeg var litt inne på i en annen artikkel, så tilhører Stokkanden Gressender familien. De mest vanlige steder man finner denne fuglen, er i rolige elver og bekker – samt i sjøer med varierende størrelse. Stedene kan like gjerne være en liten dam i byen, som i et skogstjern langt fra folk. Det at det finnes en del Stokkender i parkanlegg, er det sikkert mange som har observert.

Kan bli veldig gamle

Det er ikke uvanlig at denne andearten, blir riktig så gamle. Det er faktisk blitt funnet eksemplarer, som var mer enn 25 år gamle. Disse var ringmerket, så dokumentasjonen var godt ivaretatt. De er også av de større fuglene, vi finner innenfor andefamilien. Vingespennet til en voksen stokkand, er ofte på 75-100 centimeter, og vekten varierer fra drøyt 700 gram og helt opp til nesten 2 kilo. Det er hannene som blir størst, slik det som regel er med de fleste arter. Fjærdrakt Det man lettest kan skille hannen og hunnen på, er at hannen har en betydelig mer fargerik fjærdrakt. Vingespeilet til hannen, er under hekketiden blått med et vakkert grønnskjær. Både hode og hals, har også en flott grønnfarge. Hunnen er rustgul og lysebrun i sine farger, og i gamle dager trodde man først at man her hadde med to forskjellige arter å gjøre. Ungene likner mest på moren i fjærdrakten, men skiller seg ut mellom kjønnene senere. Hunnen kan på noe avstand, lett forveksles med Ærfugl-hunnen. Det man lettest kan skille dem på, er at Stokkanden har et flatere og lavere nebb enn Ærfuglen.

Kan bli veldig gamle

Anas Platyrhynchos

Dette er det tekniske navnet på Stokkand, og tradisjonen tro tar jeg med dette når jeg skal skrive om fuglearter. Som jeg var litt inne på i en annen artikkel, så tilhører Stokkanden Gressender familien. De mest vanlige steder man finner denne fuglen, er i rolige elver og bekker – samt i sjøer med varierende størrelse. Stedene kan like gjerne være en liten dam i byen, som i et skogstjern langt fra folk. Det at det finnes en del Stokkender i parkanlegg, er det sikkert mange som har observert.

Kan bli veldig gamle

Det er ikke uvanlig at denne andearten, blir riktig så gamle. Det er faktisk blitt funnet eksemplarer, som var mer enn 25 år gamle. Disse var ringmerket, så dokumentasjonen var godt ivaretatt. De er også av de større fuglene, vi finner innenfor andefamilien. Vingespennet til en voksen stokkand, er ofte på 75-100 centimeter, og vekten varierer fra drøyt 700 gram og helt opp til nesten 2 kilo. Det er hannene som blir størst, slik det som regel er med de fleste arter. Fjærdrakt Det man lettest kan skille hannen og hunnen på, er at hannen har en betydelig mer fargerik fjærdrakt. Vingespeilet til hannen, er under hekketiden blått med et vakkert grønnskjær. Både hode og hals, har også en flott grønnfarge. Hunnen er rustgul og lysebrun i sine farger, og i gamle dager trodde man først at man her hadde med to forskjellige arter å gjøre. Ungene likner mest på moren i fjærdrakten, men skiller seg ut mellom kjønnene senere. Hunnen kan på noe avstand, lett forveksles med Ærfugl-hunnen. Det man lettest kan skille dem på, er at Stokkanden har et flatere og lavere nebb enn Ærfuglen.