Lofoten birding

Trekkfugler og standfugler

Har du noen gang studert på hvorfor noen fugler flyr av gårde sydover på høsten før vinteren og kommer tilbake igjen på våren? Hvorfor er det bare noen som gjør dette og ikke alle? Og hvor flyr de som flyr av gårde sydover? Det er en del spørsmål rundt nettopp dette temaet, så jeg tenkte jeg skulle forsøke å forklare litt om hvem, hva, hvor og hvorfor om nettopp dette. Jeg tenker da først og fremst på de fuglene som vi ser på sommerstid på fuglebrettene eller som vi ser og hører daglig hele sommeren.

Hvem reiser

Det er flere fugler som reiser sydover til varmere strøk når det nærmer seg vinter og blir kaldt i Norge. Av de mest kjent fuglene som flyr slik frem og tilbake hvert eneste år er Linerlen, Stæren, Svarttrosten, Gråtrosten, Bokfinken, Gjøken, Tjelden og Vipen. Alle disse flyr tusenvis av kilometer hvert eneste år for å finne de beste leveområdene for seg selv og sin familie. Spørsmålene jeg ofte har lurt på er hvorfor reiser de denne lange veien hvert og hvorfor blir de ikke heller der syd i varmen og slipper den lange farefulle flyturen.

Hvor reiser trekkfuglene?

Hver høst så ser vi at det samler seg større flokker med fugler og flyr sydover. Men har du tenkt på hvor de flyr når de trekker sydover? Jeg har spekulert litt på dette og måtte søke svar. Men jeg regnet jo med at >Spania og Afrika var en del destinasjoner siden det er mye bedre temperatur der i vinterhalvåret.

Joda helt riktig – Syd-Europa og Afrika er destinasjon for svalene for eksempel. De flyr sydover fordi de ikke er utrustet til å klare vinteren i Norge. Og de kommer nordover igjen på våren for det er mye mer mat å finne oppe hos oss til å oppfostre sine nyfødte små unger. I Syd-Europa minsker matmengden med varmen om sommeren.

Hvem blir i Norge

Det er jo også de fuglene som blir igjen i Norge også på vinterstid. Og det er flere av de godt kjente artene det også. Dompapen, fossekallen, kjøttmeisen, blåmeisen og gråspurven blir værende og overvintrer i Norge. Og mange av de større fuglene blir også værende i Norge.

Men det kan være vanskelig å være liten fugl i vinterhalvåret i Norge. Spesielt på de vinterne hvor det kommer mye snø. Da dekkes marken til og mye av maten til småfuglen dekkes også til av snøen. Da er det viktig med fuglevenner. Legger du ut noe mat på bakken utenfor eller har du fuglebrett? Mange er i hvert fall flinke til å sette opp fuglenek som småfuglene benytter flittig. Også talg er det mange som henger ut og det gjør at de får det fettet de trenger for å holde seg «feite» så de kan fortsette å være i vinterkulden i Norge.

Husk at det er like viktig for småfugler å få litt variasjon i kosten som det er for oss mennesker. Så legg gjerne ut både brødsmuler, frukt, solsikkefrø, havre og for eksempel meiseboller. På den måten får de i seg litt variert kost og blir mer motstandsdyktige mot kulden.

Hjemme hos oss har far alltid hengt ut et fuglenek tidlig på vinteren – gjerne en liten stund før julen ringes inn. Det har også vært et juletegn i vårt hjem.